Selvforbruk av fornybar energi er en av de viktigste strategiene for energiomstillingen i hele EU (EU). Både Europaparlamentet og ulike miljøorganisasjoner har kjempet for å gjøre det til en umistelig rettighet for europeiske borgere. I denne sammenhengen er mange barrierer fjernet, inkludert urettferdige skatter som den såkalte solskatt i Spania, som frem til opphevelsen i 2018 bremset utviklingen av solcelle-selvforbruk.
Europaparlamentets fremstøt for egenforbruk
Europaparlamentet har tydeliggjort sitt faste standpunkt til fordel for eget forbruk av fornybar energi. Flere endringer, som den som ble godkjent i 2018, har krevd at alle forbrukere har rett til å selvkonsumere og selge sin overskuddsproduksjon av fornybar elektrisitet uten å være underlagt diskriminerende reguleringsprosedyrer. Dette betyr direkte beskyttelse for eget forbruk og begynnelsen på slutten av tiltak som solskatten, som påla en støtteavgift på innbyggere som bestemte seg for å installere solcellepaneler i hjemmene sine.
Endringen, som fikk 594 stemmer for, 69 mot og 20 avholdende stemmer, var et viktig skritt for å fremme eget forbruk på europeisk nivå. Med denne avgjørelsen ble eget forbruk beskyttet som en umistelig rettighet, og eliminerte administrative hindringer og forbød urettferdige tiltak som hindret masseadopsjon av fornybar energi.
Hva var solskatten?
I 2015 godkjente den spanske regjeringen den kongelige resolusjonen som innførte reservetoll, populært kjent som solskatten. Dette tiltaket, fremmet av daværende industriminister José Manuel Soria, påla en avgift på forbrukere med solcelleanlegg som brukte elektrisiteten de genererte til eget forbruk. Det vil si at de som produserte sin egen energi gjennom solcellepaneler måtte betale for det.
Det uttalte målet med avgiften var å garantere den økonomiske bærekraften til det elektriske systemet og forhindre at egenforbrukere "løsrive seg" fra nettet mens de fortsatte å dra nytte av støtten til tider da platene deres ikke genererte nok energi. Imidlertid ble skatten hardt kritisert av flere organisasjoner, og hevdet at den bare tjente til å hindre veksten av fornybar energi.
Solskattens innvirkning på utviklingen av fornybar energi
Mens i land som Tyskland, med mye mindre sol enn Spania, var bruken av fotovoltaisk energi eksponentiell, solskatt stoppet veksten av egenforbruk i Spania. PP-regjeringens politikk som startet i 2011 lammet fremgangen til et land som på begynnelsen av det XNUMX. århundre var en av pionerene innen implementering av fornybar energi.
Tallene løy ikke: Mens solcelleinstallasjoner ble mangedoblet i Tyskland, lå Spania langt bak, til tross for at de hadde en av de beste solenergiressursene i Europa. Denne stagnasjonen påvirket ikke bare innenlandsk egenforbruk, men påvirket også selskaper og store fornybare prosjekter som kunne vært nøkkelen for landet.
Opphevelsen av solavgiften
I oktober 2018 opphevet den spanske regjeringen endelig solskatten ved Kongelig resolusjon lov 15/2018. Dette var et historisk øyeblikk for eget forbruk i Spania, da det åpnet døren for installasjon av solcelleanlegg uten ekstra belastninger, og markerte veien for en mer rettferdig og mer bærekraftig energiomstilling.
Takket være denne opphevelsen kunne innbyggere og selskaper som produserte sin egen energi gjennom fornybare kilder, i tillegg til å spare på energiregningen, bidra til å redusere CO2-utslippene, og gjøre landet til et sted som er mer forpliktet til klimaendringer. I tillegg inneholdt denne forskriften muligheten for å dele egenforbruksanlegg i eierfellesskap.
Hva sier EUs regler om eget forbruk?
Det europeiske regelverket har spilt en grunnleggende rolle for å fremme eget forbruk i alle medlemsland. Fellesskapsdirektiver fremmer bruken av fornybar energi og gir borgere rettigheter som tillater dem generere, konsumere og selge din egen energi uten å bli utsatt for ubegrensede eller diskriminerende gebyrer.
Videre, med målet om å nå 35 % fornybar energi innen 2030, oppfordret EU alle land til å vedta tiltak som letter installasjonen av selvforbrukssystemer og å oppmuntre til bruk av fornybar energi på både individuelt og kollektivt nivå. Denne innsatsen er i mange tilfeller ledsaget av nasjonal politikk som ikke bare søker å lette innføringen av rene teknologier, men også å oppfylle klimamålene fastsatt i Parisavtalen.
Veien mot en bærekraftig energimodell
Avskaffelsen av solavgiften i Spania og EUs fremstøt for eget forbruk markerer et nytt paradigme i fornybar energisektoren. Det forventes at i de kommende årene, fotovoltaisk solenergi fortsette utvidelsen, takket være et mye mer fleksibelt og gunstig juridisk rammeverk. Nabosamfunn, bedrifter og innbyggere vil uten frykt for økonomiske represalier kunne satse på en mer bærekraftig energimodell, basert på rene energikilder.
I tillegg fremmes etableringen av et mer desentralisert elektrisitetsmarked, der forbrukerne ikke bare er mottakere av energi, men sentrale aktører innen produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette vil ikke bare tillate en betydelig reduksjon i utslipp, men vil også forbedre energisikkerheten og redusere avhengigheten av fossile kilder.
Fremtiden for eget forbruk i Europa er lys. Med eliminering av barrierer og implementering av gunstige reguleringer vil både individuelle forbrukere og bedrifter kunne dra nytte av de økonomiske, sosiale og miljømessige fordelene ved selvforbruk av energi.