Etter en lang ventetid, nesten 20 år siden unnfangelsen av prosjektet, innviet endelig iranske myndigheter anlegget. Mokran solenergi, i den østlige provinsen Kerman. Dette komplekset er det største i landet og har en produksjonskapasitet på 20 megawatt, noe som representerer et betydelig skritt for Iran mot utvikling av fornybare energikilder. Ifølge den iranske energiministeren, Hamid Chitchian, er det mottatt tilbud om 3.600 millioner i utenlandske investeringer utelukkende bestemt til fornybar energisektoren.
Tiden, Iran har den største produksjonskapasiteten for fornybar energi i Midtøsten, som dekker sol, vind, geotermisk og vannkraft. Med mer enn 300 solskinnsdager i året, gunstig vind for vindenergi og ulike vannkraftverk, har Iran til og med kapasitet til å eksportere elektrisk energi til nabolandene.
Solenergi i Iran
En av Irans viktigste ressurser er dens rikelige solstråling, med et gjennomsnitt på 2.800 soltimer i året. Iran regnes som et paradis for solenergiproduksjon, med store områder med ørkenland som er ideelle for installasjon av solenergianlegg. Regjeringen har tilbudt skatteinsentiver og subsidier for å tiltrekke seg utenlandske investeringer og fremskynde utviklingen av denne sektoren, noe som har skapt stor interesse fra internasjonale selskaper.
I nær fremtid planlegger Iran å bygge et 100 megawatt solcelleanlegg, som vil bli størst i Midtøsten og vil tillate landet å utnytte sitt enorme solpotensial ytterligere. Videre planlegger Iran å øke produksjonskapasiteten for solcellepaneler til 1.8 GW på kort tid, noe som vil bringe den totale kapasiteten til 2.3 GW årlig.
Vindenergi i Iran
Vindenergi er et annet av de store løftene til fornybar energisektoren i Iran. De siste årene har landet økt sin produksjonskapasitet for vindkraft, fra 45 megawatt i 2006 til mer enn 130 megawatt i 2009. Denne veksten har i stor grad vært drevet av byggingen av vindparker i regioner som Manjil og Binaloud.
I mars 2023 ble en ny vindpark innviet i Takestan, med en installert effekt på 55 megawatt og en kostnad på 92 millioner dollar. Dette prosjektet ble utviklet av MAPNA-gruppen av selskaper, som er forpliktet til å øke landets vindkapasitet ytterligere. Iran planlegger å oppnå en installert vindkapasitet på 30.000 megawatt.
Iran er også den eneste produsenten av vindturbiner i Midtøsten, noe som gir den en fremtredende rolle i regionen.
Vannkraft i Iran
Vannkraft er fortsatt en av pilarene i Irans energimiks og representerer mer enn 14 % av landets elektrisitetsproduksjonskapasitet. Iran har flere vannkraftverk, noe som fremhever Siah Bishe, som er det første pumpede vannkraftverket i Midtøsten.
Denne typen teknologi gjør det mulig å lagre energi i tider med lav etterspørsel, pumpe vann til reservoarer som ligger i høyere høyder, og deretter slippe ut vannet og generere elektrisitet når energibehovet er høyt. De to Siah Bishe-demningene, som ligger ved Chalus-elven, har en samlet kapasitet på rundt 3,5 millioner kubikkmeter vann og kan generere nok elektrisitet til å møte regionens etterspørsel.
Siah Bishe-anlegget har blitt finansiert i sin helhet med iransk kapital, og 90 % av teknologien som er brukt er utviklet lokalt, en stor prestasjon for landet i en kontekst med internasjonale sanksjoner.
I de kommende årene jobber iranske myndigheter med å øke produksjonskapasiteten for fornybar energi, med særlig fokus på sol- og vindkraft. Eksperter anslår at Iran har potensial til å dekke 16 % av energibehovet med fornybare kilder innen 2030, noe som vil representere en av de mest ambisiøse energiomstillingene i regionen.
Iran har demonstrert sin evne til å utvikle og implementere fornybare energiprosjekter uavhengig, til tross for internasjonale restriksjoner, noe som posisjonerer landet som en målestokk i energifeltet i Midtøsten.
Fremtiden for fornybar energi i Iran Det er lovende takket være sin rike naturrikdom og økende investeringer i sektoren. Det forventes at etter hvert som landet går videre med å ta i bruk disse teknologiene, kan det redusere sin avhengighet av fossilt brensel og diversifisere økonomien for å møte miljø- og energiutfordringene i det 21. århundre.