Animaliske proteiner De spiller en essensiell rolle i kostholdet vårt og spesielt i vedlikehold og utvikling av muskelvev. Imidlertid genererer dens økende produksjon og forbruk viktige debatter om bærekraft og miljøpåvirkning. Denne artikkelen tar for seg både de ernæringsmessige og økologiske implikasjonene av å konsumere animalske proteiner, og hvorfor det er nødvendig å revurdere matvalgene våre i sammenheng med klimaendringer.
Rollen til proteiner i kostholdet vårt
Proteiner er nødvendige for funksjonen til menneskekroppen. I tillegg har idrettsutøvere, folk som ønsker å gå ned i vekt eller bare opprettholde en sunn livsstil, en tendens til å øke proteininntaket. En stor del av disse proteinene, spesielt de av animalsk opprinnelse, har imidlertid en høy miljøkostnad.
Denne økningen i forbruket går hånd i hånd med et demografisk problem: det anslås at i 2050 vil verden være hjemsted for 9,6 milliarder innbyggere. Å opprettholde produksjonshastigheten for animalske proteiner for å møte denne etterspørselen er ikke levedyktig fra et økologisk synspunkt. For tiden er 70 % av dyrkbar jord og 40 % av korn til husdyrproduksjon.
Miljøpåvirkning av animalsk proteinproduksjon
En av de mest slående effektene av å konsumere proteiner av animalsk opprinnelse er vannavtrykk. Å produsere ett kilo storfekjøtt krever for eksempel opptil 15.000 XNUMX liter vann, ifølge UNESCOs rapporter. Denne massive ressursbruken gjør storskala dyrehold ubærekraftig. Situasjonen er enda mer alvorlig hvis vi tar i betraktning at en stor prosentandel av vannet er bestemt til avlinger som direkte mater dyr i stedet for mennesker.
I tillegg til vann trenger du energiske ressurser massiv å produsere kjøtt. For å få 7 kilo storfekjøtt, må det for eksempel konsumeres opptil 1300 kilo korn, noe som gir lav energiytelse. I livssyklusen kan en okse konsumere opptil XNUMX kg korn før den slaktes.
Fra synspunkt av drivhusgasser, spiller intensivt husdyrhold også en avgjørende rolle. Drøvtyggere, som kyr og sauer, er ansvarlige for å frigjøre metan, en drivhusgass som er 25 ganger kraftigere enn karbondioksid. Disse utslippene forverrer klimakrisen, samtidig som industriell kjøttproduksjon utgjør 56-58 % av de globale utslippene fra matsektoren.
Sammenligning med vegetabilske proteiner
Gitt dette panoramaet, overgangen mot dietter basert på vegetabilske proteiner. Planteproteiner har ikke bare mye lavere miljøpåvirkning, men de er også et mer bærekraftig alternativ. Nyere studier, som for eksempel University of Oxford i 2018, indikerer at skiftet mot plantebaserte produkter kan redusere effekten av kjøtt på klimaet med opptil 92 %.
For eksempel dyrking av grønne erter o nøtter til konsum har et betydelig lavere miljøavtrykk enn dyrehold. Grønnsaker krever mindre jord og vann, og slipper ut færre klimagasser for hvert gram protein de gir.
Videre en studie i tidsskriftet Vitenskap konkluderte med at når det gjelder klimagassutslipp, har planteprodukter en ti ganger lavere påvirkning enn animalske produkter. Derfor er plantebaserte dietter ikke bare mer miljøvennlige, men gir også helsemessige fordeler.
Å legge om all husdyrproduksjon til grønnsaksvekster er imidlertid ingen enkel løsning. Eksperter som Pablo Manzano, fra det baskiske senteret for klimaendringer, fremhever at Ekstensiv husdyrhold, basert på beite, spiller en positiv rolle i biologisk mangfold og bærekraftig bruk av territoriet. Mens industrielle husdyr har høy negativ påvirkning, kan ekstensivt husdyrhold være en del av en integrert løsning.
Løsninger og forslag for å dempe påvirkningen
Selv om skiftet mot et grønnere matsystem er komplekst, er det flere initiativer som søker å redusere miljøpåvirkningen av animalsk proteinproduksjon. En av dem er forbedringen i ressursforvaltningen innen gårder. For eksempel er det gjort fremskritt innen fôrkonvertering, som har oppnådd at det nå trengs mindre fôr for å produsere samme mengde kjøtt eller avledede produkter, for eksempel egg.
I tillegg introduserer noen bransjer biodrivstoff laget av animalske biprodukter, noe som bidrar til å redusere globale CO2-utslipp generert i prosessanlegg. På den annen side spiller resirkulering av avfall også en grunnleggende rolle, og transformerer organisk avfall til biodiesel eller gjødsel.
I tillegg til dette utvikles det alternativer som kan endre spillet, som f.eks kulturkjøtt og presisjonsgjæring. Disse teknologiske fremskritt kan tilby proteiner med samme ernæringsmessige profil som animalske proteiner, men med lavere miljøpåvirkning.
Etter hvert som verdens befolkning fortsetter å vokse, blir spørsmålet om miljøpåvirkningen av animalske proteiner mer presserende. Det er viktig å finne en balanse mellom å møte matetterspørselen og å beskytte klodens naturressurser. Å redusere kjøttforbruket i land der det er høyt og fremme bærekraftig husdyrproduksjon er grunnleggende skritt mot en løsning.