Mange bekymret for miljø søke å tilegne seg biologisk nedbrytbare produkter, med tanke på at disse ikke vil ha en negativ miljøpåvirkning. Dette er imidlertid ikke alltid sant. Begrepene biologisk nedbrytbarhet og komposterbarhet kan være misvisende dersom forholdene som er nødvendige for at et biologisk nedbrytbart produkt skal brytes ned uten skadelige effekter ikke er riktig forstått.
Hva betyr det at et produkt er biologisk nedbrytbart?
For at et produkt skal anses som biologisk nedbrytbart, må det være i stand til å brytes ned til grunnelementer som vann, karbondioksid og biomasse, takket være virkningen av mikroorganismer og under tilstrekkelige forhold med temperatur, fuktighet og oksygen. Imidlertid varierer hastigheten og effektiviteten til den biologiske nedbrytningsprosessen sterkt avhengig av miljøet. For eksempel kan det hende at et industrielt biologisk nedbrytbart produkt ikke brytes ned tilstrekkelig i et hjemmemiljø eller på et felles deponi.
En avgjørende faktor er tilgjengeligheten av oksygen. I en deponi uten oksygen, kan biologisk nedbrytbare produkter brytes ned gjennom en anaerob prosess, som fører til frigjøring av metan, en drivhusgass som er mye kraftigere enn karbondioksid og som bidrar betydelig til Global Warming.
Biologisk nedbrytbarhet versus komposterbarhet
Konseptet av komposterbarhet Det forveksles ofte med biologisk nedbrytbarhet. Mens alle komposterbare produkter er biologisk nedbrytbare, er ikke alle biologisk nedbrytbare produkter komposterbare. For å regnes som komposterbart må materialet brytes ned raskt, i et kontrollert miljø, uten å etterlate giftige eller synlige rester.
For eksempel produkter som overholder standarden EN 13432, vanligvis akkreditert for komposterbar plast, bør brytes ned med minst 90 % innen seks måneder under industrielle forhold. Det betyr at det ikke er nok å kaste dem i søppelbøtta: de må ligge under kontrollerte forhold med høy luftfuktighet og temperatur for å garantere kompostering.
Derimot kan biologisk nedbrytbare produkter ta mye lengre tid å bryte ned, og restene deres kan vedvare lenger hvis forholdene ikke er egnet. Dette betyr at biologisk nedbrytbare poser eller emballasje som ikke brytes godt ned i naturen kan fragmenteres mikroplast, som ytterligere forurenser miljøet.
Metangass og bruk av avfall
El metangass Det er et av de mest skadelige biproduktene som følge av nedbryting av organisk avfall i anaerobe søppelfyllinger. Denne gassen er ansvarlig for mye av luftforurensningen og drivhuseffekten, som fortsetter å forverre klimaendringene. Imidlertid kan riktig administrerte planter i noen tilfeller fange opp metanet som produseres og bruke det til å generere fornybar energi. Problemet er at de fleste søppelfyllinger ikke har infrastruktur til å fange denne energien, noe som øker den negative påvirkningen av metan som slippes ut i miljøet.
Dårlig avfallshåndtering: en global utfordring
Et av de største problemene globalt er dårlig avfallshåndtering. Ifølge statistikk ender en stor prosentandel av biologisk nedbrytbart avfall på søppelfyllinger eller forbrennes. Begge metodene genererer forurensninger som påvirker luft- og jordkvaliteten. Spesielt i utviklingsland er resirkulering og gjenbruk av avfall fortsatt begrenset, noe som forverrer helse- og miljøproblemer.
Forbrenning av dette avfallet frigjør en rekke giftstoffer til miljøet, som kan ha skadelige effekter på menneskers helse og lokalt biologisk mangfold. På den annen side kan deponier, hvis de ikke kontrolleres tilstrekkelig, bli overmette, og generere giftig sigevann som filtreres inn i underjordiske vannforekomster.
Kan vi redusere avfallet?
Løsningen er ikke bare å kjøpe biologisk nedbrytbare produkter, men også ved å øve større press på myndighetene for å gjennomføre riktig avfallshåndtering. Ideelt sett bør biologisk nedbrytbare produkter komposteres for å produsere organisk gjødsel, i stedet for å nedbrytes på steder hvor de avgir farlige gasser som metan.
Som forbrukere kan vi det redusere bruken av plast og andre engangsprodukter. Å velge gjenbrukbare, resirkulerbare eller de med reell kapasitet for biologisk nedbrytning under naturlige forhold er et stort bidrag. I tillegg satser stadig flere bedrifter på innovasjoner innen emballasje og containere som minimerer den økologiske påvirkningen.
Selv om biologisk nedbrytbarhet er et skritt i riktig retning, er den fortsatt utilstrekkelig. For å virkelig endre miljøpåvirkningen, må vi gå utover individuelle beslutninger og involvere systemiske endringer i hvordan vi produserer, bruker og kaster produkter.
Det er vår plikt å kreve forsvarlig avfallshåndtering og delta aktivt i sortering og resirkulering. Bare gjennom miljøundervisning og samfunnsansvar kan vi redusere påvirkningen av avfall på miljøet.