marin energi Det er en av de minst utnyttede formene for fornybar energi i verden i dag. Havet og havet har imidlertid et enormt energipotensial som, hvis det brukes riktig, kan dekke en betydelig del av verdens elektrisitetsbehov. Denne formen for energi har flere kilder, som bølger, tidevann, havstrømmer, termiske gradienter og saltvannsgradienter. Til tross for fordelene, har utviklingen gått sakte på grunn av høye kostnader og tilhørende teknologiske utfordringer.
Typer av marin energi
Det er flere måter å dra nytte av marin energi, hver med sine egne teknologier og utfordringer. Her beskriver vi de viktigste:
Bølgenergi
Også kjent som bølgeenergi, denne formen for marin energi oppnås ved å utnytte bevegelsen av bølger på overflaten av havet. Bølger genereres av vindens påvirkning på vann, og siden vinden genereres av solstråling, kan vi betrakte bølgeenergi som et derivat av solens energi.
Bølger inneholder en stor mengde kinetisk energi på grunn av deres oscillerende bevegelse. Noen områder på planeten, spesielt de med konstant vind, har et betydelig potensial for å utnytte denne typen energi. For eksempel, i regioner i Nord-Atlanterhavet, kan energien i bølger nå opp til 70 MW per kvadratkilometer.
Det finnes forskjellige teknologier for å fange bølgeenergi. Enheter som f.eks oscillerende vannsøyler, The dempere o los flytende terminatorer. Disse mekanismene forvandler bevegelsen av bølger til nyttig energi gjennom turbiner eller hydrauliske systemer.
Tidevannsenergi
La Sjøvannsenergi Det genereres ved å dra nytte av stigningen og fallet i vannstanden produsert av tidevannet, som er forårsaket av gravitasjonsattraksjonen til solen og månen på havene. Dette fenomenet, som oppstår på en forutsigbar måte, gjør tidevannsenergi til en svært pålitelig kilde.
Hovedsystemene som brukes til å fange tidevannsenergi består i å bygge diker eller demninger i kystområder hvor vannstanden endres betydelig med tidevannet. Når du åpner slusene, går vannet gjennom turbiner og genererer strøm.
Et bemerkelsesverdig eksempel på bruken av denne teknologien er La Rance tidevannskraftverk i Frankrike, som har en kapasitet på 240 MW.
Energi fra havstrømmer
Las havstrømmer De er bevegelser av vannmasser som oppstår i havene på grunn av vindens påvirkning og andre geofysiske faktorer. For å utnytte den kinetiske energien til disse strømmene, brukes undervannsturbiner som ligner vindturbiner, men tilpasset vannmiljøet.
Hovedutfordringen for utviklingen av denne teknologien er uregelmessigheten i hastigheten på havstrømmene, samt de tekniske og økonomiske vanskelighetene med å installere og vedlikeholde turbinene på havbunnen.
Termiske gradienter
La termisk gradientenergi Den er basert på å utnytte temperaturforskjellen mellom overflatevann, som varmes opp av solstråling, og dypere vann, som forblir kaldt. Dette fenomenet forekommer i tropiske eller ekvatoriale områder, hvor den termiske gradienten mellom overflaten og havdypet er betydelig gjennom hele året.
For å transformere denne energien til elektrisitet, brukes systemer som opererer etter en termodynamisk syklus (vanligvis Rankine-syklusen). Imidlertid er lønnsomheten til disse anleggene fortsatt begrenset på grunn av de komplekse og kostbare systemene som er nødvendige for driften.
Saltforløp
La energi av saltvannsgradienteren blå energi, oppnås ved å utnytte forskjellen i saltkonsentrasjon mellom sjøvann og ferskt elvevann. Denne energien fanges hovedsakelig gjennom omvendt osmose eller elektrodialyseprosesser.
For tiden er denne teknologien i en eksperimentell fase, med pilotprosjekter som Statkraft i Norge, som innviet verdens første osmoseanlegg i Oslofjorden.
Hvordan utnytte denne energien
Å utnytte marin energi er fortsatt en utfordring, men potensialet er enormt. De bølgeenergi Det er den som har gjort størst fremgang når det gjelder forskning og utvikling, med banebrytende prosjekter på steder som Storbritannia og Portugal. Imidlertid Sjøvannsenergi, til tross for sin mer lokaliserte påvirkning, har blitt brukt med suksess på steder som La Rance, selv om den ikke har blitt kopiert mye på grunn av dens høye miljøpåvirkning.
Las havstrømmerSelv om de er lovende, står de overfor problemet med sjøtrafikk i noen områder av stor interesse. Men hvis teknologien utvikles for å sette ut turbiner i tilstrekkelig dype områder, kan denne ulempen reduseres.
På den annen side er bruken av termiske og saltvannsgradienter fortsatt i en eksperimentell fase, og er ikke lønnsomt for øyeblikket. Selv om dette ikke betyr at disse teknologiene ikke har noen fremtid, siden investeringene i forskning og utvikling fortsetter.
Marint energipotensial i fremtiden
Utviklingen av marine teknologier har gått langsommere enn andre fornybare kilder som vind- eller solenergi, men potensialet deres er tydelig. I følge Det internasjonale energibyrået forventes marin energi innen 2050 å bidra med 10 % av elektrisitetsproduksjonen i Europa, noe som viser en lovende horisont.
Utviklingen av nye teknologier, sammen med økt internasjonalt samarbeid, driver mange pilotprosjekter rundt om i verden. Regioner som Skottland, Spania og Norge går foran på dette området, med prosjekter rettet mot bølge- og tidevannsenergi.
I Latin-Amerika har land som Chile, Brasil og Mexico begynt å utvikle egne marine energiprosjekter, noe som viser at interessen for disse teknologiene begynner å bli global.
Med støtte fra regjeringens politikk og tilstrekkelig finansiering, vil marin energi sannsynligvis bli en integrert del av den globale energimiksen i de kommende tiårene. Disse energiene er ikke bare fornybare og uuttømmelige, men de har også en lav miljøpåvirkning og kan generere tusenvis av arbeidsplasser i industrien for fornybar energi.
Etter hvert som teknologiske fremskritt og kostnadsreduksjoner fortsetter, vil marin energi spille en avgjørende rolle i overgangen til en ren og bærekraftig energifremtid.