Som vi allerede har snakket om ved andre anledninger, er plast en stor forurensning for våre hav og hav. Millioner av tonn plast er lagret i havene våre, noe som forårsaker negative effekter på floraen og faunaen som lever i dem.
Det er omtrent 12 millioner tonn av plastavfall i havet. Denne forurensningen er ikke like synlig som andre former for forurensning, men det er helt klart et globalt problem. Eksperter anslår at opptil fem prosent av all plast som produseres på verdensbasis ender opp som søppel i havet. Men hva skjer med disse plastene? Og hva er effekten på det marine økosystemet?
Forurensning av hav og hav
Det meste av plast når havet gjennom elver. Når dette avfallet når havet, distribueres det av havstrømmer, som påvirker store områder. Avfall finnes ikke bare på kysten, men også på overflaten og bunnen av havet. I tillegg, 80 % av havforurensningen kommer fra land, mens bare 20 % genereres av maritime aktiviteter som skip.
Plastavfall kan nå havet på grunn av feil avfallshåndtering, vind og regn som drar det inn i elver, og også på grunn av utilsiktet søl. Når de først er i havet, er skjebnen deres usikker: de kan flyte, synke eller bli svelget av marin fauna. Dette bringer oss til en av de mest alarmerende aspektene ved denne miljøkrisen: mikroplast.
Problemet med mikroplast
Et av de største problemene i dagens plastforurensning er mikroplast. Dette er små plastpartikler, et resultat av nedbrytning av større gjenstander eller partikler som slippes direkte ut i miljøet gjennom kosmetikk eller dekkslitasje. Det er foreløpig anslått at 5 billioner mikroplastpartikler De flyter i våre hav, med en totalvekt på 270.000 94 tonn. Ifølge forskning har XNUMX % av sjøfuglene som dør utenfor kysten av Tyskland mikroplast i magen.
Mikroplast er vanskelig å fjerne fra miljøet og spres lett. Deres lille størrelse betyr at mange dyr spiser dem og tror de er mat, noe som forårsaker fordøyelsesproblemer, underernæring og noen ganger død. I tillegg, ved å gå inn i næringskjeden, kan mennesker også konsumere mikroplast gjennom sjømat.
Plastposer og problemet med fremvoksende land
I mange utviklede land, som Tyskland, blir plastposer i økende grad begrenset eller eliminert. Men i noen fremvoksende økonomier fortsetter plastbruken å øke på grunn av industriell vekst. Dette øker plastforurensning betraktelig. Ifølge nyere data flyter nesten 150 millioner tonn plast allerede i havene.
I disse regionene er systemene for innsamling og håndtering av avfall utilstrekkelige eller ikke-eksisterende. Mangelen på tilstrekkelig infrastruktur gjør det lett for plastavfall å havne i elver, og deretter i havet, og bli et globalt problem. For eksempel bare 9 % av plasten blir resirkulert over hele verden, noe som forverrer plastavfallskrisen. Forurensning forårsaket av fremvoksende land påvirker marine økosystemer alvorlig og representerer en global utfordring.
Kostnaden for å rense en kystlinje på bare én kilometer kan nå 65.000 euro per år, noe som legger en enorm økonomisk byrde på lokale myndigheter.
Påvirkning på marin fauna
Effekten av plast på livet i havet er ødeleggende. Mer enn 600 arter Marine områder påvirkes av plastavfall, enten ved svelging eller ved å bli fanget i det. Hvaler, delfiner og havskilpadder forveksler plastavfall med maten, noe som får alvorlige konsekvenser. I 2018 ble det funnet en hval i Murcia med 30 kilo plast i magen, noe som førte til at han døde av mageinfeksjon.
Mikroplast skader ikke bare større arter, men påvirker også småfisk og andre havdyr. Disse partiklene akkumuleres i organismene deres, og når de konsumeres av større rovdyr, kommer de inn i næringskjeden. Etter hvert kan mennesker også konsumere disse mikroplastene når de spiser forurenset sjømat.
Plast og dets forhold til klimaendringer
Plast har ikke bare negative effekter på marine økosystemer, men påvirker også klimaendringer. Mer enn 90 % av plast Det vi bruker i dag er laget av fossilt brensel som olje og gass. Plastproduksjon genererer store mengder karbondioksid (CO2), en av hovedgassene som bidrar til global oppvarming. I 2015 var globale utslipp knyttet til plastproduksjon 1,7 gigatonn CO2. Hvis plastproduksjonen fortsetter med dagens hastighet, forventes disse utslippene å tredobles til rundt 2050 gigatonn innen 6,5.
Selv en gang i miljøet, fortsetter plast å bidra til klimaendringer. Studier har vist at når plast utsettes for sollys, slipper de ut metan og etylen, to kraftige klimagasser som bidrar til global oppvarming.
Mulige løsninger og alternativ politikk
I møte med denne krisen har mange land og organisasjoner begynt å implementere politikk for å redusere bruken av plast og fremme en sirkulær økonomi. Disse retningslinjene fokuserer på å redusere engangsplast, fremme resirkulering og utvikle alternative materialer som er mer miljøvennlige.
Den europeiske union har forbudt visse engangsplastprodukter, som sugerør, bestikk, tallerkener og bomullspinner. I tillegg utvikles biologisk nedbrytbar plast basert på naturlige materialer som stivelse og alger. Selv om disse alternativene ennå ikke er en perfekt løsning, representerer de et første skritt mot en fremtid med mindre avhengighet av plast.
På globalt nivå vurderes andre tilnærminger, som utvidet produsentansvar, der selskaper som produserer plastprodukter må dekke kostnadene ved å håndtere avfallet sitt. Dette kan omfatte alt fra resirkulering til opprydding av forurensede strender.
Som forbrukere kan vi også være en del av løsningen ved å redusere bruken av plast, resirkulere hensiktsmessig og velge bærekraftige alternativer.
Plast har gått fra å være et revolusjonerende materiale til å bli en trussel mot miljøet. Selv om vi allerede ser de ødeleggende konsekvensene, har vi fortsatt tid til å endre denne trenden og beskytte havene våre.